I de fleste større fartøy er motorene utstyrt med bokskjølere, et kjølevannsystem som er mindre utsatt for korrosjon enn mer tradisjonelle systemer. Det betyr ikke at det er fritatt for ettersyn og vedlikehold.
Er du kjent med kjølevannsystemet til motorinstallasjonen om bord? Det er noen tiår siden båter hadde sjøvannskjøling der saltvannet strømmet gjennom selve blokka, og i dag er det ferskvannskjøling i de aller fleste fartøy som fremdeles flyter.
Vedlikeholdsbehovet varierer med hva slags ferskvannskjøling motorene er utstyrt med:
Skissen av bokskjøleren i bildet over er hentet fra Cathwell.
Sjøvannskjølt ferskvannskrets innebærer at saltvannet pumpes inn og sirkulerer gjennom olje-, girolje- og ladeluftkjølere og videre gjennom en varmeveksler hvor det kjøler ned kjølevæsken i ferskvannskretsen til motorblokka.
I en bokskjøler skjer kjølingen passivt, der kjølevæsken strømmer gjennom et batteri av kjølerør som er plassert ut mot skutesiden, et stykke vekk fra selve motoren. Prinsippet er det samme som de gamle saltvannssløyfene, men med et langt større areal mot sjøvannet.
Bokskjøler er det vanligste i større fartøy. Sjøvannet har ingen fysisk kontakt med kritiske elementer i motoren, noe som gir større driftssikkerhet og mindre vedlikeholdsbehov sammenliknet med tradisjonell sjøvannskjøling.
Der sjøvann pumpes inn og sirkulerer i motorsystemet, oppstår det groing i varmeveksler, slanger, rør og kanaler over tid. Slurv med sink fører til korrosjon. Derfor er bokskjøler en foretrukket metode. Det er kun kjølevæske med frost- og rusthindrende midler som sirkulerer i systemet. Da er de typiske driftsproblemene som følge av tæring og groing nærmest eliminert.
Les også: Dieselsystemet fra tank til forbrenning
Bokskjøleren fungerer som en separat enhet montert i skroget utenfor maskinrommet. Kjernen er kjølerør i en kobberlegering som kjøles ned av sjøvannet som strømmer forbi gjennom rister i skutesiden.
Da ser en jo umiddelbart at dette systemet er sårbart for korrosjon. Derfor er løsningen utstyrt med kobberstaver som avgir kobbersulfat for å motvirke dette.
Kobberstavene varer ikke evig, og det er her du må være klar over behovet for ettersyn og vedlikehold:
Egne sensorer indikerer tilstanden til korrosjonsstavene. De fungerer ved at det går spenning gjennom stavene. Friske staver har høy motstand, og spenningen er lav. Etter hvert som stavene slites, reduseres motstanden, og mer spenning slipper gjennom. Så spenningen øker proporsjonalt med slitasjen.
Når spenningen går opp til et visst nivå, er stavene utslitt eller rett og slett vekk. Da må båten i dokk for vedlikehold av bokskjøleren.
Så du denne? Hvorfor har kystflåtens fartøy CAT i maskinrommet?
Her ser vi den største ulempen med bokskjøling: En tradisjonell sjøvannskjøling kan sjekkes på sjøen, siden sjøvannsinntaket kan stenges av med en ventil i skroggjennomføringen. Ettersyn av bokskjøleren krever at fartøyet settes i dokk eller på slipp.
På den annen side er det ikke behov for å gjøre dette så ofte. Så lenge ting fungerer og sensorene ikke varsler, er det tilstrekkelig med en kontroll cirka hvert femte år.